Henrik Wergelands dikt til ære for Gutenberg
Henrik Wergeland: Vorde Lys
Sarolta Tatar
Hvad har som Typens Tunge Lysets Ord forklart?
«Vord Lys» igjennom den har Herrens Magt end engang sagt:
Vord Lys! gir Frihed Flugt og Sandhed Agt!
Metallbogstavets Tunger
Den Lysets Gud lovsjunger!
Vor store Mesters Kunst er Guds,
Get SAROLTA TATAR’s stories in your inbox
Join Medium for free to get updates from this writer.
Guds sterke Røst,
Der runger: «Vord Lys!»
Denne kantaten er Wergelands hyllest til Gutenberg, og ble først fremført til gudstjenesten 24. juni 1840 i forbindelse med 300 års-jubileet for boktrykkerkunsten.
Ordene «Vord Lys» er et sitat fra Første Skapelsesberetning (Genesis 1), og representerer første gjerning i Guds skaperakt. Lyset spilte en spesiell symbolsk rolle i Opplysningstiden og hos de første vitenskapsfilosofene. Filosofi og vitenskap var ment å bringe rasjonalismens lys til menneskeheten, og Bibelen ble tolket som det som brakte Guds lys til menneskene på en åndelig måte. Opplysning er et begrep som kan tolkes på to måter: rasjonalismens fremvekst eller åndelig oppløftelse. Det har et dobbelt filosofisk tema, nemlig verdslig eller mystisk.
I Bibelen er Guds Ord (Logos) inkarnert i Jesus Kristus. Før inkarnasjonen var Treenigheten sammen om Skapelsen på følgende måte: Faderen taler Ordet og Ånden svever over materien mens den blir til. Ordet eller Logos oppfattes som den andre personen i Treenigheten i tradisjonell kristen teologi.
Wergeland og boktrykkerne han skrev for, oppfattet det slik at det er gjennom Ordet, både Guds talte Logos og det trykte ord, at det blir Lys — både åndelig lys og rasjonalismens lys, som til sammen representerer de to forskjellige betydningene til Opplysningen.
Mottoet «Vorde Lys» ble derfor også skrevet på de norske boktrykkernes første fane, som ble innviet 17. mai 1844, av ingen ringere enn Henrik Wergeland igjen. De hentet det samme mottoet fra Bibelen som kantaten er basert på.
Kilde
Fløistad, Guttorm: Gamle bøker og bokbind. Kolofon Forlag, 2018, s. 85.
